Guffen Gris - "Åtte Gåter for Gaute Grøtta Grav, Esse"

”Åtte Gåter for Gaute Grøtta Grav, Esse”
Artist: Guffen Gris
Selskap: ”Plate, Sel, Skap. Recipe for Diseaster"

Til tross for tittelen presenterer Guffen Gris bare ett spor på denne utgivelsen. Det spenner til gjengjeld over åtte CDer. Vi blir tatt med på en reise gjennom et ukjent univers, der fastspente marsvin kveder om loff og kanin, intimbarberte gaur spiller harpe og en underernært dik-dik-antilope resiterer dialog fra Big Brother sesong 3. Harpist-gaurene har tidligere sørget for at X-gatoPestilence442s ellers utsøkte visesamling ”Milk, Schmilke” ble en til de grader uhyrlig tortur for trommehinnene, og forvetningene var deretter da jeg la første CD i spilleren. Umiddelbart skjønte jeg at alle forventninger ville bli innfridd. Harpehelvetet bryter løs fra første sekund og slipper ikke taket, mye som en klase lunkne ansjos. I bakgrunnen høres angstfylt marsvinsang som bygger en sakral stemning som minner om ondskap. Savannens hersker gjør dumskap om til poesi når han messer ”jag är så full, knull mej” – et klimaks som starter midtveis i CD 3 og varer verket ut. Og verk er det virkelig. Øreverk, tannverk og Bærums Verk i ett. ”Åtte Gåter for Gaute Grøtta Grav, Esse” er et sublimt og udiskutabelt mesterverk. Lytteopplevelsen kan sammenlignes med å presse en vannmelon med pigger gjennom urinrøret eller å svømme i en stamp med årsgammelt laksefett; deilig, deilig, men akk så forbudt.

Alle med mer enn én Celine Dion plate i samlingen vil utvilsomt elske disse 8 CDene til døde. Det finnes knapt et svakt sekund i løpet av de nær 10 timene det tar å høre gjennom verket. Ikke mange i alle fall. Enkelte glattbarberte partier er selvsagt under pari, men alt i alt er dette gjennomført kalvebra. Innen sjangeren. Guffen Gris må berømmes for sin stå-på-vilje, selv om det skorter på talent og oppfinnsomhet. Det vil nok være legitimt å kalle dette en grisgrendt skuffelse til tider, men spesielt überbra er det ikke. En uvanlig flau oppvisning i navlebeskuende selvhevdelse, som ofte lukter brunstig bever. Guffen Gris har skrevet seg inn i musikkhistorien med dette, som sannsynligvis er det gufneste noensinne utgitt. Det er tvilsomt om andre en bedøvede nebbdyr med atferdsvansker og sterkt utviklet hørselshemming vil klare å høre mer enn fem minutter sammenhengende av dette makkverket.

Det bør selvsagt nevnes at førsteopplaget på 23 eksemplarer kommer i spesialcover. CDene er marinert i Nugatti og pent pakket i matfolie. Som om ikke det var nok får du også med en håndfull gaur-pels. Løp og kjøp!