Johan Vaaler, the fake - ”In a series of world firsts – here I am!”

”In a series of world firsts – here I am!”

Artist: Johan Vaaler, the fake
Plateselskap: Skamplett Pamflett

Release: TBA

Isaac Newton oppfant tyngdekraften som sørger for at nålen faller på vinylen i Thomas Alva Edisons desiderte viktigste oppfinnelse – platespilleren. Johan Vaaler oppfant aldri bindersen, men blir feilaktig kreditert for nettopp dette. Derav artistnavnet Johan Vaaler, the fake, som ingen egentlig vet hvem er, selv om det spekuleres i om det kan være noen i slekt med Thomas Pynchon. Antageligvis er det kun den brune papirposen som ligner, men det spiller egentlig mindre rolle. Faktum er at Johan Vaaler, the fake ser ut til å ha gjenoppfunnet musikken. Dette er nemlig spontanejakulativt bra!

Åpningskuttet “Eleven great lessons to help improve your table tennis” byr på en elektrisk trøorgel-solo i 0/1/1/2/3/5/8/13/21/34/55-takt. Har du orden på matten dine ser du naturligvis at dette er de 11 første tallene i fibonacci-sekvensen (platen er fullkrydret med matematiske referanser), men klarer du å forestille deg hvordan det faktisk høres ut, er du ikke riktig navla. Uansett – dette er nesten, men ikke helt fullstendig ulikt lyden av et villsvin på metamfetamin romsterende i bestikkskuffen til en bestemor du aldri har hatt. Med andre ord, noe av det tøffeste som har vært å oppleve siden man sprengte et hvalkadaver med dynamitt i Florence, Oregon, i november 1970.

Og det stopper ikke der. Platens øvrige spor er alle som en like inntagelige som en cocktail av preparater kraftig nok til å livet av det felles avkommet til Iggy Pop, Keith Moon og GG Allin. Kutt nummer sju, “My wife is a midget, my dog a Great Dane. They are happy together” er på alle måter et høydepunkt, da de imaginære instrumentene ikke bare blir koret av 101 tamiler, men låten er også programmert for ikke å la seg avspille på et volum mindre enn 198 decibel. Dermed brytes også den teoretiske grensen for lydstyrke ved normalt atmosfærisk trykk.

Den 11 spor lange platen avsluttes med kraftsalven “Pelvic thrust! Pelvic thrust? I said I was gonna visit the Museum of Raccoon Memorabilia!”. Og om du nå ikke slever av pur ekstase og påtroppende hjernesvinn, har du allerede svunnet hen. Denne vidunderlige platen er nemlig komponert med utgangspunkt i at lytteren ikke vil overleve mer enn maksimalt én gjennomhøring. Men sann våre ord – det er verdt det!