Mari Mekre - ”Kråkebolle, Rogn og Selvutløser part 1: Subtil Grøt”

”Kråkebolle, Rogn og Selvutløser part 1: Subtil Grøt”

Artist: Mari Mekre
Plateselskap: Ost Recordings Limited

Dette skal etter sigende være første del av en 10-delt operette for spedalske økologistudenter. Åpningskuttet ”Bjelle” bærer derimot mer preg av å være komponert med tanke på den afrikanske dvergfroskens (Hymenochirus boettgeri) ve og vel. Vi skal selvsagt verken banne i kirken, eller sette staur for myrulla, men denne heller dårlig skjulte agenda gjør unektelig at man blir sittende igjen med en aldri så liten flau bismak nederst i aorta.

Men, for all del! Det er også mye snadder å ta av på dette verket. Første godbit av sitronfromasj-med-gulrotstappe-format kommer allerede på spor nummer 3 i form av den tandre balladen ”(You Left Me) Alone: LOL, LOL / ROFLMAO”. Her hører vi tydelig at Mari Mekre henter sin bunnløse trang til inspirasjon fra både Unabomberens angivelige samarbeid med Baader Meinhof på tidlig 70-tall og nitide studier av betong som tørker. (Selv om tekstlinjer som ”Theodore and Ulrike forever / When concrete dries it omitts the slightest fumes of whatever” gjør at man spør seg om livet virkelig er verd å leve)

Det er heller ingen grunn til å la være å la seg sjarmere av platens eneste instrumentalspor – en cover av Arne Nordheims samlede verker (sett bort fra hans elektroniske periode) kokt ned til en skygge av seg selv, og sirlig utbrodert gjennom grundig drøvtygging av sagmugg og havre, tøysete akkompagnert av sag og kazoo.

Platen avsluttes med en jazza tolkning av Mekres egen gamle klassiker ”I Made My Way Through Oklahoma On A Dead Weasel Somehow”. Her blir all tvil om at man lytter til selveste Jehovas stemme feiet av banen, og man får sakte men sikkert gjenopprettet sitt selvbilde – som på umerkbart vis har blitt brutt ned gjennom resten av platen.

Lytteropplevelsen kan i det store og brede sammenlignes med å ligge snøblind med øret mot en togskinne på Finse i oktober måned.