The Sensitive Singers - ”Dådyr og Annet Lettere Slakt Enn Hjort”
”Dådyr og Annet Lettere Slakt Enn Hjort”
Artist: The Sensitive Singers
Plateselskap: Bambee Rec.
Under parolen ”Alles ist egal!! Gibt uns die krakauer!” kommer The Sensitive Singers susende som frukt og et friskt aspeløv i fønvinden. Forkledd som naturvernentusiaster i gestapo-outfit, og med et uttrykk som ellers lyser utilslørt harpaxofili med et snev av makrofili og vintage bauhaus / tidlig funkis meta-ironi lang vei stirrer disse 9 gutta mot oss fra coveret, og bærer vitne om at dette etter all sannsynlighet kan bli en lytteropplevelse.
Men la deg ikke lure av et slapt ytre! De drevne akkarpilkerne og ur-geit forskerne som utgjør rytmeseksjonen i dette bandet har ingen intensjoner om å la deg synke hen i verken total katatoni eller spastiske sentralnerverykninger før platen har kommet i gang. Det gjør den muligens etter en stund. (Verken jeg eller noen andre i redaksjonen merket forøvrig noe til dette)
Til tross for at platen ikke maktet å gi denne anmelder ett eneste inntrykk verken fra eller til må jeg si at jeg er mektig imponert! Et potensiale som dette skal man lete usedvanlig lenge etter på de merkeligste steder, og under ekstreme forhold. At dette potensialet - eller for den del noe som helst som ville kunnet bidra til å hinte om at det hele tatt var noe å bite seg merke i ved denne utgivelsen - ved første gjennomlytting ikke bare later til å være totalt fraværende, men også tilsynelatende aldri påtenkt, bør ikke stoppe den erfarne lytter fra å utforske muligheten for at noe i denne gate en eller annen gang vil kunne komme til å manifistere seg.
Spontan applaus er på sin plass!
Artist: The Sensitive Singers
Plateselskap: Bambee Rec.
Under parolen ”Alles ist egal!! Gibt uns die krakauer!” kommer The Sensitive Singers susende som frukt og et friskt aspeløv i fønvinden. Forkledd som naturvernentusiaster i gestapo-outfit, og med et uttrykk som ellers lyser utilslørt harpaxofili med et snev av makrofili og vintage bauhaus / tidlig funkis meta-ironi lang vei stirrer disse 9 gutta mot oss fra coveret, og bærer vitne om at dette etter all sannsynlighet kan bli en lytteropplevelse.
Men la deg ikke lure av et slapt ytre! De drevne akkarpilkerne og ur-geit forskerne som utgjør rytmeseksjonen i dette bandet har ingen intensjoner om å la deg synke hen i verken total katatoni eller spastiske sentralnerverykninger før platen har kommet i gang. Det gjør den muligens etter en stund. (Verken jeg eller noen andre i redaksjonen merket forøvrig noe til dette)
Til tross for at platen ikke maktet å gi denne anmelder ett eneste inntrykk verken fra eller til må jeg si at jeg er mektig imponert! Et potensiale som dette skal man lete usedvanlig lenge etter på de merkeligste steder, og under ekstreme forhold. At dette potensialet - eller for den del noe som helst som ville kunnet bidra til å hinte om at det hele tatt var noe å bite seg merke i ved denne utgivelsen - ved første gjennomlytting ikke bare later til å være totalt fraværende, men også tilsynelatende aldri påtenkt, bør ikke stoppe den erfarne lytter fra å utforske muligheten for at noe i denne gate en eller annen gang vil kunne komme til å manifistere seg.
Spontan applaus er på sin plass!
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home