Per - "Per"
”Per”
Artist: Per
Plateselskap: Norske Gran / Norske Skog
Release: TBA
Den svenske kvasidokumentaren “Gitarmongo” som handler om en 12 år gammel gatemusikant med Downs’ syndrom, har nok en gang satt åndspygmeer på dagsorden. Nå plukker også norske mongoer frem intstrumentene i et tempo vi ikke har sett makan til siden Dissimilis var faste lørdagsgjester i rikskringkastingen. Blant nykommerne på åndsscenen er Per, en 20 år gammel gutt fra Finnskogene. Per (vergen lot ham ikke stå frem med fullt navn av frykt for represalier) har sunget og spilt gitar i tre uker. Det er litt kortere tid enn det tok å spille inn denne platen, men det gjør ikke noe, for dette er en gutt med mye på hjertet.
Til tross for sitt handicap kommer Per nemlig med sylskarpe kommentarer til samtiden. Om låtmaterialet ikke alltid er like nynnbart, er det bunnsolid håndverk som ligger i tekstskrivingen. Se bare på kramlåten “Wenche Myhre er en lysfontene,” med en tekst helt i klasse Med Odd Johan Nelviks mest betagende lederartikler. Låten “Et janitsjarorkester gjorde noe med meg” beviser at gutten med den høye pannen også behersker de litt lengre ordene, selv om han uttaler alle ord med mer enn seks stavelser som en lett guttural mumling.
Alle sporene er spilt inn på rommet hans på det brukerstyrte pleiehjemmet, og Per fremstår musikalsk som en krysning mellom Nick Drake og Vidar Theisen. Hans musikalske begavelse går hånd i hånd med en ektefølt kjærlighet for alt levende, noe som kommer tydelig frem i barberingseposet “Hunden min har ikke hår” hvor han hjelper Hjelpemiddelsentralens utlånte labrador med å takle sommervarmen.
Om en skal tillate seg litt hobbypsykologiske funderinger, kan det virke som om Per også bruker musikken til å behandle frustrasjoner og traumer fra sin hverdag. Spesielt gjelder dette låten “Jeg sa saftis, din fitte, ikke softis! Nå skal du dø!”. Det hviler en uendelig sårhet over denne sangen, som gjør det litt enklere for oss med hodet i behold å forestille oss hvordan det er å leve med en IQ på 52, og ikke ha større lyster i livet enn å spise saftis og onanere til Lindsey Lohan-plakaten på gutteromsveggen.
Artist: Per
Plateselskap: Norske Gran / Norske Skog
Release: TBA
Den svenske kvasidokumentaren “Gitarmongo” som handler om en 12 år gammel gatemusikant med Downs’ syndrom, har nok en gang satt åndspygmeer på dagsorden. Nå plukker også norske mongoer frem intstrumentene i et tempo vi ikke har sett makan til siden Dissimilis var faste lørdagsgjester i rikskringkastingen. Blant nykommerne på åndsscenen er Per, en 20 år gammel gutt fra Finnskogene. Per (vergen lot ham ikke stå frem med fullt navn av frykt for represalier) har sunget og spilt gitar i tre uker. Det er litt kortere tid enn det tok å spille inn denne platen, men det gjør ikke noe, for dette er en gutt med mye på hjertet.
Til tross for sitt handicap kommer Per nemlig med sylskarpe kommentarer til samtiden. Om låtmaterialet ikke alltid er like nynnbart, er det bunnsolid håndverk som ligger i tekstskrivingen. Se bare på kramlåten “Wenche Myhre er en lysfontene,” med en tekst helt i klasse Med Odd Johan Nelviks mest betagende lederartikler. Låten “Et janitsjarorkester gjorde noe med meg” beviser at gutten med den høye pannen også behersker de litt lengre ordene, selv om han uttaler alle ord med mer enn seks stavelser som en lett guttural mumling.
Alle sporene er spilt inn på rommet hans på det brukerstyrte pleiehjemmet, og Per fremstår musikalsk som en krysning mellom Nick Drake og Vidar Theisen. Hans musikalske begavelse går hånd i hånd med en ektefølt kjærlighet for alt levende, noe som kommer tydelig frem i barberingseposet “Hunden min har ikke hår” hvor han hjelper Hjelpemiddelsentralens utlånte labrador med å takle sommervarmen.
Om en skal tillate seg litt hobbypsykologiske funderinger, kan det virke som om Per også bruker musikken til å behandle frustrasjoner og traumer fra sin hverdag. Spesielt gjelder dette låten “Jeg sa saftis, din fitte, ikke softis! Nå skal du dø!”. Det hviler en uendelig sårhet over denne sangen, som gjør det litt enklere for oss med hodet i behold å forestille oss hvordan det er å leve med en IQ på 52, og ikke ha større lyster i livet enn å spise saftis og onanere til Lindsey Lohan-plakaten på gutteromsveggen.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home