Vyar og Fåkunne - ”Goth hjort”

”Goth hjort”

Artist: Vyar og Fåkunne
Plateselskap: Ompavakuum

Goth er gøy. Ikke per se ­– det meste av gothmusikken har like mye stødig rytme og finesse som en litt gammel vaskemaskin – men de små guttene og jentene som dyrker denne livsstilen vil alltid varme hjertet til en påtatt kynisk anmelder på nøyaktig samme vis som et hjemmestrikket penisfutteral med hjerteformet testikkelsekk: de er simpelt hen herlige. Og så er de slike håpløse romantikere, da! De små gotherjentene løper rundt og er kontinuerlig forelsket i Anne Rice – de små gotherguttene evig betatt av Robert Smith. Ah, intet er som seksuell forvirring, hvit klovnekrem, sort eyeliner og litt piercing i et ellers kvisete barneansikt!

Slik var det ihvertfall – inntil vi fikk fenomenet ”mallgoths”: wannabe babybats med store t-skjorter med nu-metal-motiv og litt fix sminke som slentret rundt på Wal-Mart i provinsene til de amerikanske byene vi elsker å hate. Og nå er de kommet til Norge. Men noe rart har skjedd på veien. Mallgoths har blitt til mål-gothere: t-skjortene er fortsatt store, men de bærer motiv av Gunnhild Sundli. Idolet er fortsatt en forfatter fra 1800-tallet, men han heter Garborg og ikke Poe. Mål-gothens fremste eksponent for tiden er Jærbandet Vyar og Fåkunne. Nå foreligger deres andre album ”Goth hjort”.

Dét er ikke spesielt spesielt. Derimot er det ganske artig. På et vis.

Singelen ”Anne Blodøks” har jo allerede solgt til gull, men kritiske røster hevder at det skyldes likheten med en eller annen kjent og kjær folkevise. Denne anmelderen ser ikke helt likheten, men du er velkommen til å dømme selv ut fra følgende verselinjer: ”Eg heiter Anne Knutsdotter / Kari er mi mor /og Truls han døde i fjor” og ”og det er ikkje meir / enn at me med simple lyr / kan fø to kyr og ein vampyr”.

Det er denne redaksjonens dom at suksessen knapt kan tilskrives et Claus Pavels Riis-plagiat. Derimot er det nok ikke usannsynlig at vi kan takke den Osbournes-aktige reality-serien om bandet som går ukentlig i Radio Røynda på P1. Uansett er tittelsporet på albumet av et helt annet kaliber – og her kan vi ihvertfall ikke snakke om noe tekstmessig rip-off: ”Mens hjorten står og hyler / på gudinna Frøy / Sit du og eg på taket / og tenkjer me skal døy”. Selv om denne dødsslåtten er forfattet i en kunstig syntese av diverse sunnmørske sosiolekter, er dette bare unikt, unikt, unikt. Ihvertfall på en måte. Vi venter spent på oppfølgeren.