The sounds of Wales are tedious, but who am I? - ”I Really Thought My 500 Squids Would Buy Me A Tractor”
”I Really Thought My 500 Squids Would Buy Me A Tractor”
Artist: The sounds of Wales are tedious, but who am I?
Plateselskap: Bayern Mittelklasse Verft
Dette er The sounds of Wales are tedious, but who am I? sin andre plate på 2 måneder, og ved siden av The Capitalists’ “Stages of Economic Growth” er dette den eneste utgivelsen så langt I år som har en låt med tittelen “Donnez Mois Une Croissant, Bitte Schnell”.
Dette er for øvrig ikke det eneste disse to platene har felles. The sounds of Wales are tedious, but who am I? utforsker med denne platen sine pønk-røtter i langt større grad enn på tidligere utgivelser.
Soundet på ”I Really Thought My 500 Squids Would Buy Me A Tractor” er da heller ikke så ulikt det vi kjenner fra den livlige hardcore OI-estetikken vi finner hos de satandyrkende slakterhusdesignerne som utgjør det nasjonalistiske punkbandet The Capitalists fra nordkorea / færøyane (om Gud vil blir denne anmeldt her i Muzakmagazine senere i år).
Høydepunktene her ligger tettere enn høyballer i en 12 kvadratmeter stor hybel på Knarvik, og det oser oppfinnsomhet lang vei. Første låt som virkelig får deg til å gjøre et helhjertet forsøk på å spise gulvbelegget er ”Don’t Touch My Rancid-Button, Bitch”. Her kommer de fleste ubeskrivelig fantastiske gull-superlativer til kort, og det er bare å la seg korsfeste til nærmeste forhøster!
Videre kjenner man formelig at hårene røskes av brystkassen når ”Bitter, And Then Some Pringles” skrikes mot deg fra det som fremdeles måtte eksistere av høytalere. Tekstlinjer som ”The KKK took my pony away, but gave me back my giant inflatable penguin” sier sitt om at TSOWATBWAI med denne platen ønsker å levere mer enn et blasert statement til kidsa.
Når det er mye rognebær, blir det lite snø, sier noen. Når det er mye rognebær blir det også mye snø, sier andre. Vi nøyer oss med å konstatere at dette er den råeste langspilleren siden gråstein var siste nytt innen kjøkkenredskaper, og vil oppfordre alle med støvete skinnjakker i skapet å ta en lang, grundig titt i nærmeste speil, dette er nemlig det eneste du trenger for å gå en garantert meningsløs og blodig sommer i møte!
Artist: The sounds of Wales are tedious, but who am I?
Plateselskap: Bayern Mittelklasse Verft
Dette er The sounds of Wales are tedious, but who am I? sin andre plate på 2 måneder, og ved siden av The Capitalists’ “Stages of Economic Growth” er dette den eneste utgivelsen så langt I år som har en låt med tittelen “Donnez Mois Une Croissant, Bitte Schnell”.
Dette er for øvrig ikke det eneste disse to platene har felles. The sounds of Wales are tedious, but who am I? utforsker med denne platen sine pønk-røtter i langt større grad enn på tidligere utgivelser.
Soundet på ”I Really Thought My 500 Squids Would Buy Me A Tractor” er da heller ikke så ulikt det vi kjenner fra den livlige hardcore OI-estetikken vi finner hos de satandyrkende slakterhusdesignerne som utgjør det nasjonalistiske punkbandet The Capitalists fra nordkorea / færøyane (om Gud vil blir denne anmeldt her i Muzakmagazine senere i år).
Høydepunktene her ligger tettere enn høyballer i en 12 kvadratmeter stor hybel på Knarvik, og det oser oppfinnsomhet lang vei. Første låt som virkelig får deg til å gjøre et helhjertet forsøk på å spise gulvbelegget er ”Don’t Touch My Rancid-Button, Bitch”. Her kommer de fleste ubeskrivelig fantastiske gull-superlativer til kort, og det er bare å la seg korsfeste til nærmeste forhøster!
Videre kjenner man formelig at hårene røskes av brystkassen når ”Bitter, And Then Some Pringles” skrikes mot deg fra det som fremdeles måtte eksistere av høytalere. Tekstlinjer som ”The KKK took my pony away, but gave me back my giant inflatable penguin” sier sitt om at TSOWATBWAI med denne platen ønsker å levere mer enn et blasert statement til kidsa.
Når det er mye rognebær, blir det lite snø, sier noen. Når det er mye rognebær blir det også mye snø, sier andre. Vi nøyer oss med å konstatere at dette er den råeste langspilleren siden gråstein var siste nytt innen kjøkkenredskaper, og vil oppfordre alle med støvete skinnjakker i skapet å ta en lang, grundig titt i nærmeste speil, dette er nemlig det eneste du trenger for å gå en garantert meningsløs og blodig sommer i møte!
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home